Å fiske røye om sommeren er noe mange av oss fyller vinterdrømmene våre med. Men hvor, når og hvordan skal drømmen bli virkelighet?
Fargespillet til fjellrøya kan variere mye fra rosa, rød og oransje på buken, mens ryggen kan bli smaragdgrønn. Før fisken får gytedrakt kan den være blank som en sjørøye.Foto: Vegard Veberg
Røya er den vakreste laksefisken vi har. Den har i tillegg ganske sære krav til leveområder, som gjør at lokalkunnskap er helt nødvendig for å finne de store fjellrøyene.
Har du først funnet deg et godt røyevann, har du sannsynligvis opplevd at røya kan være sær. Noen ganger kan den virke fullstendig fraværende, før et værskifte får hele vannflaten til å koke i små og mindre små røyevak.
Men ikke overdriv hvor sær røya er: Sannheten er nemlig at røya er dum som en ørret og styrt av sult og kjønnsdrift. Er vanntemperaturen fra 8–15 grader er den veldig aktiv, og du trenger bare treffe den i en bettperiode for å ha gode sjanser.
Utstyr
Røya lar seg som regel fange på det samme utstyret som brukes til ørretfiske. Prøv gjerne mindre sluker først, da røya ikke er like stor i kjeften som en tilsvarende ørret og derfor foretrekker noe mindre byttedyr. Store og gamle røyer er unntaket.
Små spinnere i svart og oransje, kobberfargede små sluker eller til og med fargerike gummijigger kan vekke selv den mest vinterstøle røye fra dvalen, hvis agnet serveres rykkvis over bunnen.
Fluefiskere behøver ikke egne røyefluer. Ørretfluene dine gjør jobben. Studer vak og insekter. Fisk med noe som ligner på de insektene fisken beiter på. Vaker det ikke, bør du prøve med nymfer langs marbakkene.
Så enkelt, og allikevel så vanskelig, noen ganger.
Når skjer det?
Den første sjansen er rett etter isløsning. Da kan de aller største røyene sige inn på grunt og varmere vann, mens deler av vannet er islagt.
Perioden kan gi kjempefangst, men er usedvanlig vanskelig å prikke inn perfekt, og varer kort.
Den beste og sikreste tiden er når insektklekkingene akkurat starter, før temperaturen blir for høy. I høytliggende strøk kan august være den beste måneden.
Når innsjøene blir vel varme for den kuldekjære røya oppsøker den kjøigere og mer oksygenrikt vann. Det finner den på dypet, ved oppkommer og smeltevannsbekker. Den kan også gå opp i elver og bekker ganske enkelt fordi rennende vann inneholder mer oksygen enn stillestående.
Hvis du treffer på en stim røyer som har samlet seg ved et oppkomme eller bekkeutløp, vis varsomhet hvis du treffer skikkelig bett.
Man kan gjøre store innhogg i bestanden av stor fisk hvis man fisker ukritisk, og mange røyebestander er avhengige av de store individene for å unngå overbefolkning med alt for mye småvokst gammel fisk.
Hvor finner jeg dem?
De beste sjansene for å finne storvokste individer finner du i fjellvann langs hele den skandinaviske fjellkjeden, omtrent fra Rendalen i Innlandet og nordover langs hele svenskegrensa, og den vestligste delen av grensa mot Finland.
Indre Troms er muligens det aller helligste for de som jakter de største røyene. Derfor er fjellstøvler og kart vel så viktig for resultatet, som fiskeutstyret.
Fem røyedestinasjoner det svinger av:
1. Kvænangen, Troms og Finnmark.
Området sør for Kvænangsbotn i Troms grenser i sør og øst til Finnmarksvidda. Huser storrøye på begge sider av fylkesgrensa. Det er betydelig motorferdsel på Finnmarkssiden av den gamle fylkesgrensa, noe som øker antall fiskere som fisker der betraktelig. Velg Troms hvis du vil være i fred.
Femunden- og Gutulia nasjonalpark danner det som kan anses å være Østlandets røyemekka. Her kan alle boltre seg i hundrevis av vann med stabilt røyefiske.
Øvre Dividalen nasjonalpark gir deg ikke muligheten til en røyetur, eller tre. Det enorme villmarksområdet har nok til et helt liv med røyefiske i fjellet, både sommer og vinter.
Stedsnavn som Skakterdalen og Skakterelva, Ravdojav'ri, Anjavatn og Vuomajavrit får hårene til å reise seg hos røyefantaster, og det er ikke uten grunn.
Indre Troms er trolig Norges aller beste område for stor fjellrøye.