Til fjells med Lars & Lars

Boka ”Tre i Norge ved to av dem” kom ut i 1882, og den ble raskt en klassiker for alle som liker å bevege seg i høyfjellet – med eller uten fiskestang og gevær.

Etter en ukes transport med båt, tog, hest og kjerre fra England til Espedalen satt de tre karene seg i medbrakte kanoer ved bredden av Espedalsvannet. Herfra gikk ferden via Sikkilsdalen til Gjende, hvor de etter en ukes tid etablerte leir ved Memurubu, i dag kjent som startsted eller endestasjon for folk som går Besseggen.

Engelskmennene fartet høyt og lavt i Jotunheimens høyfjell med geværer og fiskestenger, og i boka beskriver de et fluefiske vi har vært nysgjerrige på å sjekke ut siden vi slukte fortellingene for en halv mannsalder sida.

Godt bevarte hemmeligheter

Verken Lenth eller jeg har mye erfaring med fjellfisket. Vi trives best i lavereliggende strøk, der vinden ikke får like godt tak som høyt til fjells. Vi har heller aldri forbundet Jotunheimen med ørret.

Det som finnes av gode fiskevann her oppe har vært en godt bevart hemmelighet. De har i hvert fall ikke vært nevnt i sportsfiskernes fora og på sosiale medier.

Engelskmennene var seks uker til fjells. Vi var snaue en. Vi velger å tro at dette var hovedårsaken til at resultatet vårt ble langt under pari.

Skal en treffe vakende fisk og lykkes med flue i Jotunheim (eller andre fjellheimer), er det betinget av godvær og varme. Da må en enten reise på god værmelding eller ha mye tid. Vi hadde ingen av delene og så ikke snurten av noe som liknet sommer.

Ørretene glimret med sitt fravær, ja så fattig var høyfjellet på bitevillig fisk at jeg valgte å dra tilbake i begynnelsen av september. Da skulle virkeligheten vise seg å bli en helt annen.

Et tips fra fjellopsynet

Odd Repp har jobbet som fjelloppsynsmann for Lom fjellstyre i 35 år. Allerede under vår første telefonsamtale mente han at vi burde legge turen oppom Memurutunga – høyfjellsområdet mellom Memurudalen i øst og Storådalen i vest. Her fantes mer enn dusinet vann og tjern som trolig var vel så spennende å væte snørene i, som der de tre engelskmennene hadde fisket for 130 år siden.

Vi valgte allikevel å droppe Memurutunga. De tre karene i boka hadde ikke fisket der, og dermed ble det på siden av prosjektets idè å begi seg oppover den bratte stigningen opp forbi Sjugurdtinden og videre innover. Dessuten estimerte vi det til å ta minst to dager av vår dyrebare tid.

Lite ante vi da at bak den ragende fjelltoppen ligger det vann og tjern som perler på en snor, som trolig hadde levert både mer og større fisk enn de vi kunne fått i Russvannet og Gjendeosen.

Ørret på mer enn 1300 moh.

Jeg treffer Odd på kaia ved Gjendesheim kl 09.00 en tirsdag i begynnelsen av september. Det begynner å bli seint i sesongen. Vannene vi skal fiske ligger alle høyere enn 1300 moh, men Odd har allikevel trua. Det er årevis siden han har gått bomtur på Memurutunga.

Samme kveld vakler jeg mer enn fornøyd inn i steinbua til fjellstyret, som ligger bare et par hundre meter fra der engelskmennene hadde leiren sin. Vi hadde rukket innom fem vann og gjort bedre fangst på åtte fisketimer enn det Lenth og jeg gjorde på fire dager.

Allerede det første vannet vi stoppet ved ga fisk. Riktignok måtte jeg ty til sluk, men å få høyfjellsørret på flue en septemberdag med seks sekundmeter vind og ditto varmegrader hadde jeg heller ikke forventet.

Grunnevatnet ligger snaut hundre meter sør for turiststien mellom Memurubu og Gjendebu. Hvor mange tusen fotturister som passerer på åsryggen nord for vannet i løpet av sommeren, aner jeg ikke. Men det kan ikke være mange av dem som tar seg tid til å fiske, for langs vannet fantes knapt spor av folk.

Det er en egen følelse å fange ørret over 1300 moh. Oppe på Memurutunga kan du gjøre de fleste vann og tjern du ser på din ferd.

Lett tilgjengelige ørretvann

Heller ikke rundt Sjugurdtindtjønne var det rare tråkket, selv om tjernet ligger så tett på stien at du nesten blir våt på beina hvis du følger hovedtråkket. Her fantes fisk i mange størrelser. I løpet av halvannen time knep vi fem, og den største var godt over halvkiloen.

Fra Sjugurdtindtjønne var ferden kort ned til Lågtungetjønne og omkringliggende småtjern. Her har ørreten utvilsomt gode reproduksjonsforhold, for det nappet fisk på hvert kast, og de som ble med opp var ikke av de feteste.

Vannene på Memurutunga er lett tilgjengelige for deg som er på fottur i området, og er det ett sted jeg virkelig vil anbefale å ha med et par hundre gram ekstra i sekken i form av enkelt fiskeutstyr, er det her.

At engelskmennene ikke var innom handlet om at deres ekspedisjon var lenge før fjellstyret var etablert og ørret var satt ut i vannene.

Ikke gå forbi småtjernene i området. De kan ha store overraskelser.

Vil du på tur i området? På Inatur finner du utleiehytter i både Lom og Vågå.

Fiskekort for Jotunheimen

Saken er skrevet for Inatur av Lars Nilssen i Lars & Lars.

Hyttetips for Jotunheimen:

Bo på en steinbu:

Steinbua ved Memurubu

Dette er en liten, isolert steinbu med to sengeplasser. Bua har solrik beliggenhet ved Gjende. Den er et fantastisk utgangspunkt for mange kjente fjellturer, som for eksempel Besseggen. Meget gode fiskemuligheter.

10 utvalgte hytter:

10 hytter i Jotunheimen

Opplev Jotunheimen med en utleiehytte fra Inatur. I Jotunheimen kan du leie hytter fra Lom fjellstyre, Vågå fjellstyre og Årdal jeger- og fiskerforening. Opplev fjellet fra sine beste side. Book hytte nå!