Lyst til å fiske en stor ørret? Prøv storørret

Mistra slynger seg gjennom Rendalen og byr på et sjeldent fiske i vakker natur, med lite menneskelig påvirkning og stor sjanse for å møte fisk over kiloen.

Når storørreten starter sin vandring opp elva, gjelder det å være på plass. Timing er alt, og for Mistra og de fleste andre storørretvassdragene våre betyr det gjerne sensommer og tidlig høst. 

Når de første regnskyllene kommer en gang etter midten av juli kan det skje. I noen elver enda tidligere. Ørret som skal til gyteplassene begynner vandringen uker, eller til å og med måneder før selve akten skal foregå.

Hva er egentlig en storørret?

Storørret er ikke bare en stor ørret – det er en fisk som har skiftet livsstil. I stedet for å nøye seg med insekter, begynner den å spise fisk. Dette gir en kraftig vekst og kan resultere i imponerende størrelser.

Utvalgte storørretelver:  

Mistra – Rendalen

Mistra er kjent for sitt fiske etter storørret som vandrer opp fra Storsjøen allerede tidlig på sommeren – ofte omtalt som innlandets laksefiske. Elva slynger seg gjennom en 30 km lang strekning fra Åkrestrømmen til Gammeldammen, med både stilleflytende partier og dype gjel. Årlig tas det flere store fisk, og historisk er det registrert fangst på hele 9,8 kg (1935).

Fiske i Mistra

Jørstadelva – Snåsa

I Snåsa renner Jørstadelva, en klassisk storørretelv hvor fisken vandrer opp fra Snåsavatnet både vår og høst. Elva har en svært god ørretbestand, og den største fisken tatt i nyere tid veide hele 12,2 kilo. Fisket foregår på en ca. 9 km lang strekning fra Kleivfossen til utløpet, med mange lett tilgjengelige fiskeplasser – inkludert tilrettelagte ramper og gapahuker.

Fiske i Jørstadelva

Gudbrandsdalslågen – Sone 1 med Hunderfossen

Norges mest kjente storørretbestand er Hunderørreten, som vandrer fra Mjøsa opp i Gudbrandsdalslågen for å gyte. Sone 1 er kjent som selve storørret-sonen i Lågen. Her holder de aller største til, og sjansen for virkelig stor fisk er størst på sensommeren når fisken trekker opp fra Mjøsa. 

Bestanden er i positiv utvikling grunnet mye godt arbeid med å restaurere fisketrapper og på andre måter tilrettelegge for storørretens naturlige gytevandringer i den sterkt regulerte Gudbrandsdalslågen.

Sone 1 strekker seg fra Mjøsa til Hunderfossen og omfatter også Gausa i Lillehammer.

Gudbrandsdalslågen – Sone 1

Brumunda – Ringsaker

Brumunda har en 21 km lang mjøsørretførende strekning og regnes som en av Norges beste ørretelver. Elva er stri og steinrik, med enkelte stille loner og dype høler. Brumundastammen er den mest tallrike av storørretbestandene i Mjøsa, og årlig tas det fisk på 3 kg – med enkelte fangster på 5–6 kg. Beste fisketid er ofte august, men vannføringen er avgjørende. Gode fiskeplasser finner du ved Sveum, Spinneriet, Bruhølen og Mauset.

Fiske i Brumunda

Randselva – mellom Randsfjorden og Tyrifjorden

Randselva huser en av Norges mest storvokste ørretstammer, med et gjennomsnitt på 4–5 kg og flere fisk over 10 kg. De fire siste norgesrekordene på fluefanget ørret er tatt her, inkludert den nåværende rekorden på 10,6 kg. Elva har også en god bestand av elveørret, der fisk på 1–2 kg ikke er uvanlig.

Fiske i Randselva

Tokkeåi og Bandak

I den korte, men mektige Tokkeåi finner vi en av Norges eldste og mest særpregede ørretstammer – over 10 000 år gammel. Denne fisken er kjent for sin kraftige kroppsform og styrke, egenskaper utviklet for å kjempe seg opp de bratte elvedalene og forbi den beryktede «Helveteshylen».

Bandak, innsjøen Tokkeåi munner ut i, er blant Norges dypeste med 340 meters dybde. Her vokser ørreten langsomt i det kalde vannet, men kan nå over 15 kg og en alder på 15–25 år. Historisk trakk fisket hit engelske overklassefiskere på slutten av 1800-tallet, og selv om elva er forandret siden den gang, byr den fortsatt på sine solide overraskelser.

I Bandak finnes også røye, sik, abbor, ål og stingsild. Den største ørreten tatt på stang her veide 11,6 kg (2004), mens den største registrerte fisken var hele 15,6 kg og 100 cm lang (2003).

Fiske i Tokkeåi

Engerdal – et mylder av muligheter

Femunden, Isteren og Langsjøen har alle storørretbestander. Når været gir den første skikkelige flommen etter midten av juli, kan storørreten trekke opp i de små elvene – da gjelder det å være klar. Her kan du kombinere tørrfluefiske etter harr og stasjonær ørret om dagen, mens du frister storørreten på natta – gjerne etter et kraftig regnvær.

Fiskekort fra Engerdal fjellstyre

Tips for å lykkes

• Følg med på vær og vannføring. Mindre elver som Brumunda er praktisk talt avhengige av regnvær for at mye fisk skal gå opp, akkurat som i mindre laks- og sjøørretelver. Synkende vannføring er ofte bra.

• Bruk tid i en elv til du blir kjent og lærer fisket i den elva. Husk at timing er noe av det aller viktigste. 

• Bruk kraftig nok utstyr. I Randselva og Gudbrandsdalslågen sone 1 betyr det som regel det samme utstyret som brukes til tungt laksefiske. Både vassdraget og størrelsen på fisken er med på å bestemme hva som er fornuftig.

• Storørreten er under press og må forvaltes riktig for at vi ikke skal miste flere bestander. Sett deg godt inn i lokale fiskeregler og hjelp til med å bevare denne fantastiske fisken.

Storørretfiske er like mye jakt som fiske – det krever tålmodighet, kunnskap og riktig timing. Men belønningen er noe av det heftigste du kan oppleve som ørretfisker. 

God storørretjakt!