Tre tips til lange fisketurer på Hardangervidda

Hardangervidda, Nord-Europas største høyfjellsplatå. Nasjonalpark med enorme naturverdier. Unik villreinbestand. En kulturhistorisk gullgruve hvor du kan finne spor av både ørretfiske og reinjakt tilbake i steinalderen.

Hardangervidda har hatt en spesiell tiltrekningskraft på oss i tusenvis av år, og har det fortsatt.

Vidda er stor og fiskekortområdene kompliserte. Her får du tre tips til lange fisketurer i Nordens største nasjonalpark, og fiskekortene du trenger.

Bremafoten

Fra sjøen Lakjen starter stryket som kalles Bremafoten. Stedet var tidlig kjent som en unik fiskeplass. Blant annet skriver Hagbart Wergeland følgende på slutten av 1800-tallet:

"Elven var prægtig og er absolutt det bedste stangfiske, jeg hidtil har været ude for. Ingen smaafisk – de tør simpelthen ikke opholde seg her hvor ørred av størrelse løber baade op og ned ad de talrike led, hvoraf Laagens første kilder bestaar … "

Sjansen for å treffe like godt som Hagbart er nok ikke veldig gode. Men det ligger et nyttig tips i beretningen uansett: 

Er det ikke småfisk (2-3 hg) å få på elva, kan det lønne seg å fiske av strømmene ekstra grundig. La gjerne elva hvile innimellom, og vær nøye med å ikke skremme fisken.

De store skal ned fra Bjornesfjorden, uansett. Så virker det helt dødt, kan det faktisk være et tegn på at storfisken har kommet, men ikke vil ta. Enda ...

Lakjen er en veldig grunn og produktiv sjø, som er vanskelig å fiske fra land. Et godt alternativ er småvannene oppover i Lakadalen.

Bremafoten ligger i Eidfjord statsalmennning.

Kvennas kilder

Det andre langturforslaget går til de øvre delene av Kvenna-vassdraget. Overfor Skyttarfossen flater landskapet ut mot vest, og vassdraget er egentlig bare noen korte elvestubber som knytter flere vann sammen. 

Denne vassdragsstrukturen trives ørreten glimrende i, og øvre deler av Kvenna har også vært kjent for sitt gode ørretfiske i lang tid.

De fleste vann og elver i hovedvassdraget holder flott fisk, med god kvalitet og størrelse. I de øverste vannene i vassdraget er gytemulighetene begrenset, og ørretbestanden svinger som en følge av klimatiske sesongvariasjoner.

Fisket kan være dårlig i noen år, før noen sterke årsklasser av ørret tar over, og gir godt fiske en stund.

Vi er praktisk talt midt i høyfjellsplatået Hardangervidda. Du kan komme deg inn fra alle kanter. Det er langt uansett, men verdt det. Fiskekort fra Ullensvang fjellstyre dekker det meste av øvre Kvenna.

Hardangervidda – best i vest?

De vestlige delene av nasjonalparken er mer brutale enn de østlige. Landskapet, men også klimaet og jordsmonnet, er mindre egnet for enkle liv. Dette gjelder også ørreten, som år om annet rett og slett ikke får formert seg.

Ulempen er dårlig fiske i enkelte vann, enkelt år. Fordelen er ekstremt godt fiske på stor fjellaure i enkelte vann, i andre år.

Nå melder Eidfjord fjellstyre at det har vært god rekruttering i mange vann de seinere årene, så nå kan det skje store ting på vestsiden av Hardangervidda.

Den enkleste atkomsten er bil til Tinnhølen. Da er det ikke mange kilometerne før du for eksempel kan utforske elvene Eitro og Snero og vannene de knytter sammen.

Eitro og Snero renner ned i Bjoreio, som også er en dugelig fiskeelv i partier. Elva er dog privat nedstrøms Trondsbu.

Du kan også velge å gå over til Lågenvassdraget som en del av samme tur.

Fiskekort for Hardangervidda på Inatur:

Eidfjord statsalmenning

Ullensvang statsalmenning

Fjellstyrene på Hardangervidda