Sporløs ferdsel: Slik ferdes du i naturen uten å sette spor

Sporløs ferdsel betyr å la naturen være minst like fin når du drar, som da du kom. Her får du konkrete råd og tips til hvordan du kan nyte friluftslivet med god samvittighet.

Hvis alle rydder med seg litt mer enn sitt eget søppel, vil det ha en veldig god effekt på naturen vår.
Hvis alle rydder med seg litt mer enn sitt eget søppel, vil det ha en veldig god effekt på naturen vår.

Allemannsretten gir oss rett til å ferdes i naturen, men med denne friheten følger også ansvar. Vi skal ikke sette spor etter oss, verken synlige eller usynlige. Det handler om mer enn å rydde opp etter seg – det handler om å vise respekt for naturen, dyrene og de som kommer etter deg.

Naturen er for alle – men bare hvis vi tar vare på den sammen. 

Hvorfor er dette viktig?

Søppel i naturen er ikke bare et estetisk problem. Det skader både dyr og miljø – og brytes ned svært sakte. En plastflaske kan bruke opptil 450 år på å brytes ned, og selv da er det usikkert om mikroplasten forsvinner helt. 

Brusbokser kan bli liggende i 200 år, og plastemballasje sprer miljøgifter i næringskjedene .

– Dyr kan spise søppel fordi de tror det er mat. Det kan gjøre at de blir kvelt, forgiftet eller syke, sier Thomas Hartnik i Miljødirektoratet til Norsk Friluftsliv, fellesorganisasjonen for de 19 store frivillige friluftslivsorganisasjonene i Norge. Der kan du også lese mer om sporløs ferdsel.

Hva sier loven?

Friluftsloven slår fast at du plikter å opptre hensynsfullt og varsomt i naturen:

«Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.»

Slik ferdes du sporløst – 4 enkle steg

Hardangervidda er Nord-Europas største høyfjellsplatå og Norges største nasjonalpark. Det er viktig at vi tar vare på disse unike områdene. Finner du søppel, ta det med deg hjem.

Hva er allemannsretten?

Allemannsretten gir deg rett til å bruke naturen – helt gratis og uavhengig av hvem som eier den. Det betyr at du kan:

  • Gå tur, sykle og gå på ski
  • Plukke bær, sopp og blomster
  • Telte i utmark i inntil to døgn
  • Bade, padle, ro og seile
  • Fiske i sjøen

Men med denne retten følger også et ansvar. Det kalles allemannspliktene – og handler om å vise hensyn til:

  • Grunneiere
  • Andre turgåere
  • Dyr og fugleliv
  • Planter og natur

Allemannsretten gjelder i utmark, som inkluderer skog, fjell, myr og strandområder.

Den gjelder ikke i innmark, som er gårdsplasser, åker, hustomter og beitemark.

Vis alltid hensyn og bruk sunn fornuft – spesielt i verneområder som nasjonalparker og naturreservater, der det kan gjelde strengere regler.

Lovfestet i friluftsloven:

«Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn (…) skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe.»

Se informasjonsfilmer om allemannsretten og friluftsloven på flere språk hos Norsk Friluftsliv

1. Søppel: Alt med ut – alt med hjem

  • Unngå engangsprodukter som bestikk, kopper og griller. Bruk flerbruksløsninger.
  • Reduser emballasje før du drar på tur.
  • Ha med en lett tilgjengelig søppelpose – plukk gjerne med deg andres søppel også.
  • Matavfall må ikke bli liggende – bananskall og kyllingbein brytes sakte ned og tiltrekker dyr.
  • Papir og bomull kan brennes på bål, alt annet må i søppel eller til resirkulering.

Tips: Forlat gjerne området litt renere enn du fant det.

2. Toalettbesøk i naturen – gjør det riktig

  • Gå minst 100 meter unna stier og vannkilder.
  • Grav et hull (ca. 20 cm) og dekk til med jord eller mose etterpå.
  • Dopapir, bind og tamponger må tas med hjem i egen pose – eller brennes om du fyrer bål.
  • Ta med dopapir, håndsprit, liten spade og ziplock-pose.

3. Telt og camp – uten inngrep i naturen

  • Ikke kapp greiner eller skad trær for å henge opp hengekøye eller feste telt.
  • Vis hensyn til dyrelivet, særlig i hekke- og yngletiden.
  • Unngå støy og vis respekt for andre turgåere.
  • Rydd opp og sett naturen tilbake slik du fant den.

4. Bål – ansvar og respekt

  • Følg bålforbudet 15. april–15. september – kun tillatt der det ikke er brannfare.
  • Aldri fyr bål på svaberg – berget kan sprekke.
  • Bruk eksisterende bålplasser, eller lag bål på grus/sand.
  • Ta med egen ved – ikke sanke fra levende eller døde trær.
  • Slukk godt – og etterlat ingen spor.

Slik er bålreglene i Norge

Generelt bålforbud:

Fra 15. april til 15. september er det forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av utmark – inkludert skog, lyng, gress, snaufjell, holmer og strender.

Unntak i trygge forhold:

Du kan likevel tenne bål der det åpenbart ikke kan føre til brann – for eksempel på snødekt mark eller etter langvarig regnvær.

Bruk godkjente bålplasser:

Mange kommuner har egne bål- og grillplasser som er godkjent for bruk hele året. Disse finner du via:

• Kommunens nettsider

• Kartet og appen på UT.no (filtrer på “etablerte bålplasser”)

Vær obs på lokale regler: Kommuner kan innføre strengere regler eller totalforbud, også på godkjente plasser, ved høy brannfare.

Slik fyrer du bål trygt

  • Vurder alltid skogbrannfare og vindforhold
  • Ha slukkemidler (vann eller snø) lett tilgjengelig
  • Ikke fyr bål på svaberg – berget kan sprekke
  • En voksen og edru person skal ha ansvar
  • Hold bålet lite – det skal være lett å kontrollere
  • Plast og søppel må ikke brennes
  • Slukk alltid bålet helt før du forlater det

Husk: Den som tenner bålet, har alltid ansvaret for sikkerheten

(Kilde: DSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)



Få flere turtips rett i innboksen

Meld deg på nyhetsbrevet vårt her

Powered by Labrador CMS