Innsidetips til Børgefjells berømte ørreter

Det er mange veier inn i Børgefjell. En måte å komme seg langt inn i parken er å ta båt over Namsvatn til Storvika. Der renner elvene Storelva og Viermaelva ut i Namsvatnet og er du skikkelig fiskesugne er det bare å prøve noen kast her.

Ønsker du derimot å komme deg litt lenger inn anbefaler våre lokalkjente kilder at vi følger kloppa sti opp Storelva. Da unngår du den verste dvergbjørka og vieren som dekker Børgefjell opp noen hundre høydemeter over skoggrensa som går ved 5-600 moh.

Kulpene oppover er vel verdt å fiske i. Det er for det meste gode bestander av ørret i ekstremt god kvalitet. Fisk fra fire til åtte hekto er vanlige størrelser i mange vann.

Små tjern og ville historier

Er du på jakt etter de største fjellørretene kan det lønne seg å lete litt. Fisk opp til to-tre kilo er mulig å få i de fleste større sjøene, men de kan være enklere å treffe på i et av de mange småtjernene du finner litt utenfor stiene. Noen av de villeste fiskehistoriene fra Børgefjell er fra små navnløse tjern …

Tregrensa i Børgefjell går ved 5-600 moh og under dette gjør vegetasjonen det stedvis slitsomt å gå, både for to- og firbeinte. Heldigvis tar den kloppa stien fra Namsvatnet deg opp til Blyvatnet hvor det verste kjerret ligger bak deg.

Opp til snaufjellet

Følger du stien videre oppover til Blyvatnet er du forbi det verste kjerret. Her er det bare å fiske seg rundt vannet eller hjem igjen hvis turen skal være kort. En tur til Jengelskardvatnet er også verdt det. Og er du klar for en skikkelig langtur er det nå moroa virkelig starter.

Først tar vi østover fra Jengelvatnet og følger Kjukkelelva oppover. Et par kilometer innover den brede U-dalen øst for Jengelen åpner landskapet seg øst for Store Kjukkelfjellet, eller Tjohkele på sørsamisk. Børgefjell er fullt av samiske kulturminner og det drives aktiv reindrift i fjellet. Fra Ranserdalen og nordover er det helårsbeite, mens det i resten av parken er beite i vår, sommer og høst. Reinsdyr er vanlige syn i Børgefjell.

Vel inne ved Kjukkelen er det fiskemuligheter i alle retninger. Både Biseggelva og de andre mindre sidevassdragene er verdt å følge oppover, spesielt hvis vannstanden er og vanntemperaturen er god. 

Mange av elvene i Børgefjell tørker kraftig inn utover seinsommeren, og huser da sjelden fin ørret. Men når den verste snøsmeltingen er over, men vannstanden fortsatt er god er det ikke uvanlig å finne store ørretfinner som vinker mot deg i strømmen.

Søk oppstrøms

Husk at det ofte er færre ørreter øverst i vassdragene, da gytemulighetene i rennende vann normalt sett reduseres jo høyere opp du kommer. Der kan du også ha bedre sjanser for å finne den virkelig store fjellørreten – det blir mer mat per fisk når det er færre av dem.

Enten du følger Kjukkelelva østover, eller tar opp langs Biseggelva ender du nærmere Store Kjukkelvatnet, øst for Lille Kjukkelfjellet. Før du kommer dit kan du vende nesen sørover mot Namsvatnet igjen, ned Viermadalen. Denne rundturen har så mange fiskeplasser du kan utforske at du vil trenge flere sommere for å reke over alt skikkelig – og det er fortsatt veldig mye igjen av Børgefjell!

Store sjøer i ville fjell

Skal vi utforske videre er en mulighet å gå nordover fra Store Kjukkelsjøen. Da kommer vi etterhvert til Storskavlbekken i Simskardvassdraget, der Lars Monsen padlet ned alene i sitt siste program fra Børgefjell, etter at broren måtte avbryte turen. Det er ørret overalt her også. 

Tiplingvassdraget er et klart bevis på at vi på ingen måte behøver å gå over fjellet etter ørret – vassdraget er lett tilgjengelig fra Hattfjelldal og du kan leie Tiplingen skogstue av Statskog. Hytta ligger en god mil fra nærmeste vei, i Austre Tiplingen landskapsvernområde. Båt er en del av leia.

Følger du et av flere dalfører østover i stedet for å ta Simskardelva ned mot Tiplingen kan du utforske mer av det indre av nasjonalparken. Vest for Ransaren finner du et komplekst nettverk av små tjern bundet sammen av korte elveløp. Ørret er det overalt, og oppe i området som kalles Rantserenmiehkke ligger de blå flekkene tett i tett. Litt lenger nord ligger Rotnan, et lignende område med mange små tjern og spennende inn- og utos.

I tillegg til Ranservassdraget som starter i Norge, drenerer tre andre vassdrag til Sverige. Både Saksenvatnet, Jetnamsvatnet, Sipmek og andre vann i nærheten av disse kan alle levere fantastisk fjellørret i både stille og rennende vann.

Mindre tjønn rundt hovedvassdragene i Børgefjell kan også levere noen skikkelige overraskelser, og som alltid gjelder det å være på riktig sted til riktig tid hvis du vil fange den store eller treffe godbettet. 

Det er ørret i praktisk talt alle tjern og sjøer. Bestandene er selvreproduserende, men klimaet er hardt. Som i andre høyalpine områder kan fisket endre seg over år hvis årskullene man fisker på har hatt gode eller dårlige forhold for næring og reproduksjon.

Husk derfor å legg inn tid til å utforske litt. Det kan hende du finner det virkelige hemmeligvannet ...

OBS: Enorme mengder mygg!

Fra ca. 10. juli til 1. august kan lufta i Børgefjell fylles av mygg, knott og klegg i slike mengder at de skygger for sola. Hvis vinden løyer helt kan du høre lyden av millioner av vingepar.

Mangler du erfaring med virkelig mygg- og knottrike områder må du huske myggmiddel, ha et telt som holder myggen og knott ute og lære deg å kle den ute best mulig. Klær som ikke er for varme, men som myggen heller ikke kan stikke gjennom er en nødvendighet. Du blir stukket på eksponert hud, selv om du bruker myggmiddel. Knotten klarer ikke å bite gjennom tekstiler, men er notorisk for å kravle inn i alle mulige åpninger. 

Fordelen med å dra til Børgefjell i den mest intense perioden for insektsklekkinger er at alle andre insekter – de ørreten liker å spise – klekker i samme periode. 

Fluefiskere og andre som foretrekker perioder hvor fisken er aktiv i overflaten mye av døgnet har en mager trøst i at de i det minste gir et godt bidrag til blodsugernes kosthold.

Husk at hunder må beskyttes ekstra godt, både med myggmiddel og dekken. I tillegg må de ha tilgang på et myggfritt telt eller  lignende. Det trenger for øvrig vi tobeinte også. Børgefjell 15. juli er ikke tida for å sove under åpen himmel.

Praktiske regler og tips for turen i Børgefjell 

Børgefjell er en nasjonalpark med unike naturopplevelser – og her er det plass til mange, så lenge vi viser hensyn. Landskapet og artsmangfoldet er vernet for framtida, og alle kan bidra til å bevare det. 

• Du kan ferdes fritt til fots og på ski, og slå leir minimum 150 meter fra hytter og hus. 
• Bær, sopp og vanlige planter kan plukkes til eget bruk. 
• Vis respekt for kulturminner – de skal ikke røres eller brukes til varder. Søppel tar du med hjem. 
• Bål kan tennes året rundt der det ikke medfører brannfare – bruk etablerte plasser og medbrakt ved. Å felle trær eller bruke tørrfuruer (gaidd) er straffbart. 
• Jakt og fiske er tillatt i samsvar med lovverket. Husk at levende agnfisk er forbudt, og at fisk ikke skal flyttes mellom vann. Børgefjellkortet gir tilgang til alle fiskevann i området. 
• Fra 20. juni til 25. juli er ferdsel forbudt i sone A. Se kartet på nasjonalparkens nettside for detaljer. 
• Hunder må holdes i bånd 1. april – 20. august, og hele året skal det tas hensyn til dyreliv og beitedyr. 
• Motorkjøretøy og motoriserte innretninger som droner er i utgangspunktet forbudt. Unødig støy bør unngås. 
• Været i Børgefjell skifter raskt – både sommer og vinter. Godt utstyr, riktig bekledning og erfaring med elvekryssing er nødvendig. Planlegg gjerne flere dager – dette er fjellterreng som passer best for erfarne turgåere. 
• Kortere turer er mulig fra merkede startpunkter. Oppsyn og forvaltning ivaretas av Statskog, fjellstyrene og Statens naturoppsyn. 

Ikke nøl med å kontakte Namsskogan fjellstyre ved daglig leder og fjelloppsyn Sissel K. Grongstad hvis du har flere spørsmål om en tur over Namsvatn til hjertet av Børgefjell.
Tlf: 415 58 176. E-post: namsskogan@fjellstyrene.no

Fakta om Børgefjell

Landskap og geologi

Børgefjell nasjonalpark strekker seg fra 270 til 1 699 meter over havet. Området tilhører det geologiske Børgefjell-vinduet, der gamle bergarter fra grunnfjellet er blottlagt etter at kaledonidene ble slitt ned. Berggrunnen består hovedsakelig av granittisk gneis fra prekambrium, omtrent 1,7 milliarder år gammel.

Landskapet deler seg naturlig i tre soner: I vest ruver fjellkjeden med Kvigtinden (1 699 moh.) som høyeste topp. Østover finner du et annet fjellområde med mye ur og mykere terreng. Mellom disse ligger et lavere område med mange sjøer og vann.

De største innsjøene er Simskardvatnet og Orrevatnet, og viktige elver som Jengelvassdraget, Vefsna og Namsen har sitt utspring i området.

Variert plante- og dyreliv i røffe omgivelser

Selv om naturen i Børgefjell er vill og karrig, finnes det overraskende mange plantearter – rundt 300 er registrert. Skogsgrensa ligger på 500–600 meter, og du finner bjørkeskog i høyden, mens det vokser gran og furu nær Namsvatnet, Susendal og Simskardet. Fjellområdene er preget av hardføre vekster som starr og blåbærlyng, og de mange myrområdene er faste å gå på takket være vekster som rome og bjønnskjegg. Beite fra tamrein gjennom lange tider har også satt sitt preg på vegetasjonen.

Fjellrev: Å få øye på fjellrev i Børgefjell er et sjeldent øyeblikk. Arten har vært fredet siden 1930 og er fortsatt truet i Norge. Likevel har fjellreven overlevd her uten hjelp fra fôring eller utsetting – et tegn på et unikt økosystem.

Fugleliv: Børgefjell er et paradis for våtmarksfugl. Tiplingan og Simskardelva er spesielt livlige områder. Du kan se rovfugl som fjellvåk og kongeørn, og med litt flaks også snøugle. Rypebestandene varierer, men kan enkelte år være store. Husk å ta ekstra hensyn i hekkeperioden. Et område øst for Namsvatnet har forbudt ferdsel (20. juni – 25. juli) grunnet gåsas skifte av fjør.

Rovdyr: Jerven setter tydelige spor i Børgefjell, mens gaupe og bjørn av og til streifer forbi. Mindre rovdyr som rødrev, mår og snømus lever mer i det stille – men er vanlige i området.

Reinsdyr: Store deler av Børgefjell brukes som beite for tamrein gjennom vår, sommer og høst. Her blir kalver født i mai og juni, og vokser opp i fjellet før vintertrekket. I nord holder reinen seg året rundt. Reindrifta er den viktigste næringen i nasjonalparken. To reinbeitedistrikter har ellers bruksrett i området: Tjåehkere (i Nord-Trøndelag) og Byrkije (i Hattfjelldalstraktene).

Adkomst til området bl.a. via Namsvatnet, Hattfjelldal og fra Majavatn. 

Området ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag. Dekker nå et område på 1 447 km².

Kilde: borgefjellnasjonalpark.no