Langturtips – ekspedisjoner i egen villmark

En tur kan godt være helt enkel. Mange av de beste turene er nettopp det. En kjapp tur ned i vannet eller bekken nedenfor hytta. Å gå til en topp i nærområdet. En tur på fjorden etter middag. 

Men nå når isen skal ligge på fjellvannene i fem-seks måneder til, er det ikke bare de turene vi drømmer om.

Vi drømmer oss også bort til fjellet, folketomme vidder, villmarkas lyse sommernetter, surrende mygg, bålrøyk og vakende fisk.

Her får du tips til områder hvor du kan dra på skikkelig langtur.

Vær oppmerksom på at disse turene, uansett innfallsport, kun anbefales for folk med god erfaring fra lengre fjellturer. Været skifter fort og stiller krav til kunnskaper og utstyr.

Kvænangsfjellet – endeløse vassdrag og røde røyer

Sørøst for Kvænangsbotten ligger et fjellområde som grenser til Alta og Kautokeino i nord, øst og sør, og Reisa i vest. På østsiden av fylkesgrensa mot Finnmark kalles det ofte Vestfjellet.

Fjellplatået ligger ca. 600 moh. i helt veiløst land. Fjellet Nabar strekker seg 918 moh. i vest, mens det i sør og østlig retning er flatt før helningene ned mot Finnmarksvidda starter.

Kun stier og spor etter reindrifta forteller at området også har en lang og rik kulturhistorie.

Det er langt å gå inn til Badajav'ri, men når du har kommet deg inn får du belønningen: endeløse vann og vassdrag, og røye overalt.

Røye og lake er eneste fiskeslag, før du krysser kommunegrensa til Kautokeino og kommer til Coalbmejav'ri*. Der finner du Europas nordligste sikbestand.

Av og til, hvis røyegudene vil det sånn, kan du treffe på stor røye i små elver og store bekker her. Når det skjer glemmer man det aldri.

Flere småtjern kan også overraske. Røya har spredd seg langs praktisk talt alle de blå strekene på kartet. Ergo er det ganske mye å ta av.

Vær obs. på at røya er svært værsyk. Når nordvesten står på kan gode røyevann virke fisketomme.

Å komme seg til dette området er dog ingen spøk. Du må regne omtrent tre mil hver vei hvis du skal gå fra parkeringen. I august kan du korte ned turen til en mil, hvis du kjører fra kraftstasjonen i Kvænangsbotn.

Heldigvis er ikke august noen dårlig måned for fjellfiske etter røye. 

En annen innfallsport er fra Mazi. Her går det en traktorvei fra bygda og inn til Badjeluoppal*. Derfra kan du velge å gå over til Kvænangsbotn, hvis du er klar for en skikkelig ekspedisjon.

I Kautokeino kommune er det ganske lett å få dispensasjon for motorferdsel i utmark. Ergo er trafikken på den siden av kommunegrensa betydelig høyere enn i Kvænangen.

Det er svært sparsomt med vegetasjon i området, så mat må tilberedes på brenner.

Du kan lese mer om Kvænangsfjellet hos Statskog.

*Coalbmejav'ri og Badjeluoppal ligger i Finnmark og krever eget fiskekort fra Finnmarkseiendommen.

Børgefjell – villmarka du aldri glemmer

Børgefjell er et endeløst landskap av høye topper, gresskledde vidder og glitrende vann. Lars Monsen har satt nasjonalparken på kartet for villmarksinteresserte en gang for alle, allikevel er det langt å gå inn og du får som regel være helt i fred.

Det er få hytter og merkede stier i området.

Børgefjell har en rekke innsjøer og små tjern som holder ørret av topp kvalitet. I august trekker storfisken opp i elvene og da kan du få opplevelser for livet. Den største ørreten vi vet om fra Børgefjell veide 9 kg.

I tillegg til godt fiske er dyrelivet i Børgefjell en kilde til store naturopplevelser. Den truede fjellreven lever her inne, og kongeørn er et vanlig syn.

Du kan komme deg inn via Namsvatn i sør, fra Sverige i øst eller inn fra Susendalen og Harvassdalen i Nordland.

Du kan fiske hele nasjonalparken med samme fiskekort, Børgefjellkortet.

Øvre Dividalen nasjonalpark i Indre Troms

Øvre Dividalen nasjonalpark gir deg ikke muligheten til en langtur, eller tre. Det enorme villmarksområdet har nok til et helt liv med langturer.

Du kan for eksempel velge å gå inn i Skakterdalen og gå helt til storrøyevannet Ravdojav'ri. Der kan du finne røye på 3–4 kg som patruljerer langs marbakken. På vei inn passerer du et tosifret antall vann og sjøer, og ikke minst Skaktarelva.

Skaktarelva er en av få elver i Norge med kun røye som eneste fiskeslag. Når det løyer går røyene i stimer og vaker på insekter. 

Du kan gå opp Anjavassdalen til Anjavatn. Der kan du få stor ørret og røye, men det er en viss sjanse for at du får selskap. Vannet er populært.

Du kan gå lenger inn, til de legendariske røyevannene Store og Lille Vuoma. Du kan også komme deg dit med båtskyss over Altevatn til Gaskashytta.

Det tas røyer på størrelse med mellomlaks her inne, hvert år.

Vil du ha kjempeharr og stor ørret kan du gå opp til Dærtahytta og fortsette ned til Rostavann, via Harvvesluobbalat. 

Som du ser av kartet er det nok å ta av.

Husk at fjellområdene er værharde, og at røya sjelden er lett å få på kroken i nordavær. Har du planlagt en fisketur og værmeldingen er elendig er en plan-b god å ha.

I Øvre Dividalen finner du flere vann i lavere områder og nærmere vei, hvor ørreten er mer tallrik.

Du trenger bare et fiskekort for innlandsfiske i nasjonalparken, nemlig Statskogs Norgeskort for innlandsfiske.

Rohkunborri nasjonalpark

"Naboen" til Øvre Dividalen ble vernet først i 2011. Parken strekker seg nesten fra Leinavatn (hvor du kan leie en nydelig hytte midt i fantastisk villmark).

Området er et av de med mest villmarkspreg i hele fylket. Sørdalsjuvet er kanskje det mest kjente turmålet i nasjonalparken. Mot øst i nasjonalparken ligger det mektige fjellmassivet Rohkunborri, omkranset av skogkledde daler, alpine våtmarker og innsjøen Geavdnjajávri.

Mens de fleste fotturistene velger å gå "Sørdalsrunden" velger vi å søke inn i de indre delene av parken. I august er det som regel ganske stor aktivitet av røyefiskere her. I månedsskiftet juni-juli holder myggen flertallet unna, og det er tilfeldigvis samtidig med at fisket er på sitt beste.

Geavdnjajávri og det mindre vannet Eartebealjávri huser virkelig flott røye, og i elva som renner ned til Leinavatn går det av og til stor ørret.

Parken egner seg for en padletur hvor man starter med en bæring fra Storbukta i Altevann, padler vannene i dalen ned til utløpet av Eartebealjávri, og ned elva til Leinavatn. Sammenleggbar/Ally-kano eller packraft som takler stille vann er å foretrekke på lav vannføring. Du kan fløte kanoen den siste kilometeren på elva som renner ut av Coarddajávri på god vannføring.

Er fisket det viktigste for deg, kan det være like greit å ta turen inn til Leinavatn først som sist og ta samme ruta ut. Regn med å treffe folk ved Leinavatn og Eartebealjávri.

Rohkunborri er dekket av samme fiskekort som i Øvre Dividal, nemlig Statskogs Norgeskort for innlandsfiske.

Reisa nasjonalpark

De fleste forbinder Reisa Nasjonalpark med Reisaelva og de mektige fossene i vassdraget. Men på denne turen kommer du ikke til å se snurten av Imofossen eller gå så mye som en meter på den kjente turiststien Nordkalottruta.

Vi skal sør i parken, inn mot finskegrensa. Der finner vi et område med tett i tett med små vann, tjern og sjøer, noen steder forbundet med mystiske og dype bekker. Røye er dominerende fiskeart, og kommer som regel i god kondisjon og størrelse, men det fins også enkelte ørretvann med fisk av topp kvalitet.

Du kan enten velge å gå fra Saraelv eller fra Guolasjavre. Det er litt lenger inn fra siste alternativ, men du vinner mer høyde. I tillegg kan du ta turen innom noen spennende vann på vei inn til indrefileten.

Hysj-tips: Er du virkelig glad i å gå kan du ta turen helt inn til Njallaavzi og Njallajohka for å sjekke om de store elverøyene fortsatt er der ...

Og nok en gang. Statskogs Norgeskort for innlandsfiske gir deg tilgang til alt fiske på fjellet i nasjonalparken*.

* Du må ha eget fiskekort for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i Reisaelva. Laksen stopper ved Imofossen så overfor den kan du fiske stasjonær røye så mye du vil. Du kan bli overrasket ...